Hovedfunn
- Norske medier dekker krig ulikt, avhengig av konflikt. Ukraina er konflikten som i størst grad omtales som en prosess de siste 12 månedene. Dekningen handler ikke bare om frontlinjer og angrep, men også om strategi, økonomi, allianser og konsekvenser over tid. Dekningen av Ukraina-krigen er unntaket, som fremstilles mer som en historisk og politisk prosess.
- Dekningen om Gaza, Iran og Venezuela er langt mer hendelsesstyrt. Disse konfliktene dukker oftere opp i mediene når noe dramatisk skjer, som luftangrep, militære sammenstøt, internasjonale reaksjoner og diplomatiske kriser.
- Mediene er generelt sterkt sensasjonsfokusert. Nye angrep, dødstall, våpenhviler og diplomatiske utspill får større oppmerksomhet enn forklarende analyser av strukturelle forhold.
- Én gruppe dominerer nyhetsbildet. De vanligste kildegruppene i dekningen er en kombinasjon av politikere og offentlige myndigheter, mens sivile, humanitære og internasjonale organisasjoner forekommer sjeldnere.
- Mange «glemte konflikter» dukker opp bare ved katastrofer. Sudan, Nigeria, Jemen og DR Kongo omtales langt mindre sammenlignet med Ukraina og Gaza. Når de får oppmerksomhet, handler det typisk om massedrap, flyktningskriser, sult, terror og angrep på sivile.
Oppmerksomheten størst der dramatikken er størst
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, skapte det enorm medieoppmerksomhet i norske redaksjonelle medier. Det samme skjedde da Hamas angrep Israel i oktober 2023. Og vi ser et tilsvarende mønster da Israel og USA gikk til angrep mot Iran tidligere i år. Retrievers analyser av mediedekningen viser at selv om en krig eller konflikt har pågått over tid, er oppmerksomheten i media ofte størst rundt de mest dramatiske tidspunktene.
Et eksempel på dette er Russlands invasjon av Ukraina, som trigget 90 000 nyhetsartikler de første tre månedene. Det neste «høydepunktet» kom i februar 2025, da møtene mellom USA, Russland og Ukraina fant sted og mediene publiserte ca. 10 000 artikler på én måned.
– Det er tydelig at det er de dramatiske hendelsene som angrep, sterke politiske utspill og dødstall som dominerer dekningen, sier seniorrådgiver Ragnhild Marie Reistad Nerheim. Derfor har det vært interessant å se på hvilke stemmer som slipper til – for ikke å glemme, de historiene som blir «glemt».
Nærhet og politiske linjer
Medieanalysen Retriever har gjennomført viser stor variasjon i dekningsgraden mellom konflikter og land. Mens krigen i Ukraina er omtalt i 80 000 artikler det siste året (fra juni 2025 til juli 2026), har Iran blitt omtalt i 63 000 artikler, og Gaza 36 000 i den samme perioden. Konflikter andre steder, som Sudan, DR Kongo og Jemen har totalt blitt omtalt kun 25 000 ganger. 10 000 av disse omhandlet Venezuela.
– Dette illustrerer et interessant mønster der geografisk nærhet og store politiske linjer skaper større medieoppmerksomhet, sier senior analytiker, Live Maria Grønvold. Konflikter som befinner seg lenger unna Norge, og der politikk, styresett og regler viker mer fra typisk vestlige land, får mindre oppmerksomhet i norske medier.
Dramatiske øyeblikk over langsiktige prosesser
Analysen har gjort det tydelig at i de aller fleste tilfellene er det de dramatiske hendelsene som fanger medienes interesse, mens de langsiktige prosessene som omhandler fredsarbeid og demokratisering ikke vies like mye oppmerksomhet.
Nesten alle konflikter får størst oppmerksomhet når de knyttes til angrep, dødstall eller andre sterke politiske utspill. Unntaket er Ukraina-krigen, som i større grad dekkes som en langsiktig prosess hvor samtaler og fredsarbeid får mer fokus.
Polarisert narrativ
Et annet tydelig funn i analysen, er at oppslagene om dramatiske hendelser i større grad er preget av et polarisert narrativ, hvor det er tydelige motforestillinger.
– Når hovedvekten av omtalen som publiseres omhandler dramatiske hendelser, og er både preget av kontrovers og polarisering, så skaper det et bilde av intense konflikter, sier Grønvold.
Hvem som kommer til orde har en innvirkning på narrativet i mediene: Dekningen det siste året viser at det hovedsakelig er politikere som blir omtalt og sitert i dekningen av kriser og konflikter.
– USAs Donald Trump er den klart mest omtalte, med nærmere 500 benevnelser i utvalget vårt. For å sette det i perspektiv; Ukrainas Zelenskyj, som er neste på listen, omtales i underkant av 100 oppslag, sier Grønvold.
Glemmer menneskene mellom overskriftene
– Når mediene prioriterer det mest dramatiske, et fåtall konflikter dominerer overskriftene, og politiske stemmer får mesteparten av spalteplassen, glemmer vi ikke bare enkelte konflikter. Vi glemmer også fredsprosessene, demokratibyggingen, sivilsamfunnet og menneskene som lever mellom overskriftene, avslutter Nerheim.
Om analysen
Lorem ipsum
Mer informasjon:
Ragnhild-Marie Reistad Nerheim
M: +47 411 88 170
E: ragnhild.nerheim@retriever.no
Kontakt oss
Har du spørsmål eller vil vite mer om mulighetene innen medieanalyse? Kontakt oss
