Sløseri som begrep
Rapporten viser ikke bare hvor mye «sløseri» omtales i norske medier, men også hvordan det omtales: Med stadig sterkere språkbruk, tydeligere konfliktlinjer og mindre rom for nyanser.
– Sløseri har utviklet seg til et politisk og retorisk verktøy. Det brukes mindre for å diskutere effektiv ressursbruk, og mer for å uttrykke misnøye med hvordan staten prioriterer og styrer, sier Ragnhild-Marie Reistad Nerheim, seniorrådgiver i Retriever.
Mer enn en tredjedel av sløseriomtalen i 2025 er preget av polariserende konflikt. Det innebærer saker der det tegnes tydelige skillelinjer mellom «oss» og «dem», med emosjonelt språk og lite rom for motforestillinger.
– Språkbruken er slående. Ord som ‘galskap’, ‘narrespill’ og ‘pengene rett i avløpet’ går igjen. Det er et tydelig signal om at dette handler om følelser og mistillit, ikke bare politiske uenigheter, sier Nerheim.
Forsterker eksisterende konfliktlinjer
Analysen peker også på at podkaster og sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i å sette agendaen. Spesielt trekkes Wolfgang Wee Uncut frem som en plattform der sløseritematikken gis stor plass, og hvor argumenter og begrepsbruk senere plukkes opp i redaktørstyrte medier.
Rapporten ble diskutert i NRK Ekko 23. april, der Nerheim deltok sammen med Øyvind Eggen. Samtalen belyste hvordan sløseribegrepet former offentlig debatt og bidrar til å forsterke eksisterende konfliktlinjer – og i stor grad fungerer som et uttrykk for bredere bekymringer knyttet til styring, prioriteringer og tillit i samfunnet.
– Sløseri handler i stor grad om opplevelsen av avstand mellom beslutningstakere og innbyggere. Det er denne avstanden mange reagerer på, ikke nødvendigvis selve pengebruken. For å få en mer konstruktiv samtale om offentlig pengebruk, må vi bli flinkere til å skille mellom reell ineffektivitet, politiske prioriteringer og ideologisk uenighet, avslutter Nerheim.
Viktige funn
- Medieomtalen av sløseri og offentlig pengebruk økte kraftig i 2025 sammenlignet med tidligere år.
- Over en tredjedel av omtalen er preget av polariserende konflikt, med svært emosjonell språkbruk.
- Sløseritematikken har beveget seg fra enkeltsaker til å bli en bred kultur- og tillitsdebatt.
- Temaer som klima og miljø, bistand, næringsstøtte og innvandring har særlig høyt konfliktnivå.
- Debattinnlegg og kommentarer er mer polariserte enn nyhetsjournalistikk.
- Podkaster og sosiale medier fungerer som tydelige agendasettere for sløseridebatten.
- Begrepet «sløseri» brukes ofte som retorisk ramme for politisk kritikk, snarere enn som presis beskrivelse av ressursbruk.
Om analysen
Analysen av mediedekningen av offentlig pengebruk og sløseri i 2025 er gjennomført av Retriever, i samarbeid med Altingets Stat & styring. Datagrunnlaget omfatter alle redaksjonelle norske medier overvåket av Retriever, inkludert nett, papir, TV og radio. I tillegg er tematikk knyttet til sløseri analysert i podkasten Wolfgang Wee Uncut.
Tidsperioden for analysen er 1. januar til 31. desember 2025. Medieinnhold er analysert både kvalitativt og kvantitativt, og kategorisert etter tema, aktører, sjanger og konfliktnivå. Konfliktnivået er vurdert etter en tredelt modell: deskriptiv omtale, nøytral debatt og polarisert debatt.
Mer informasjon:
Ragnhild-Marie Reistad Nerheim
M: +47 411 88 170
E: ragnhild.nerheim@retriever.no
Kontakt oss
Vite mer om mulighetene innen medieanalyse? Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat.
